Ole Magne Langeland

Kjære Ole Magne Takk for det me fekk oppleva ilag Takk for all kaffi du laga Takk for dei stille stundene me delte Takk for gode minner Takk kjære bror Vis mindre

Selv snøen har sovnet der ute nå, mens jeg tenker på hvem du var. Du skapte din egen vei å gå, du fant dine egne svar. Og snø skal bli vann, som skal nære de blomster som venner tar med, til din grav. Nå dekker visst snøen hele vårt land, men ingen har glemt hva du gav. Og snøen skal bli vår som skal fylles av blomster, som venner tar med seg til din grav. Vi glemmer deg ikke, om årene går. Dine svar, alt du var, alt du gav. Takk for alt pappa, hvil i fred ❤ Vis mindre

Det kjennes så underlig tomt at Ole Magne, ‘Minsten’ i søsken flokken vår er ferdig med si livsvandring. Ole Magne var jo 6 år yngre enn meg og 2 år yngre enn Sigrun. Et lyspunkt var det at de siste månedene fikk han mye gildt med seg. Han feirte 50års dagen til Marit i mai, sin egen 63 års dag i juni, Sigrun og Rasmus sin 40 års bryllupsdag i juli og besøk av Christine dattera hans i august. Ja Ole Magne var glad i familien sin. Han sa aldri nei til en god kopp kaffi og kake stykke. Han koste seg med komla på Forbruken, Vikeså eller Krosmoen. Pizza var også en stor favoritt- enkelt og greit. Ole Magne satte pris på den norske nature, både til beins og fra bilen sin. Vi snakket stundom om en barndoms tur vi hadde til heis med mor og far, med et bunnløst spisst hvitt telt. Vi ungene samlet på lyng som vi la under soveposene. Vi insisterte på å sove med de nye sol-skyggene på og våknet med halvparten av oss utenfor teltet, der vi så morgendisen svirvle over dalen. Seinere i livet når vinter kveldene kom fant Ole Magne fram et project i kjelleren eller bygde på model-ship. Han likte godt frimerke klubben eller gikk på senteret det han spilte yatsy og Kina-sjakk. Sam og David her i Australia fikk bo i huset til ‘Uncle Ole’ på Gamleveien 68, da vi var i Norge i 1995. De har gilde minner om snømann, og seinere potet-opptak, fruktrær og bærbusker i hagen til ‘Úncle Ole’. Før julen i 2006 bakte Ole Magne og jeg julemenner. Vi dekorerte dem på same måte som vi hadde gjort i barndommen med den andre sida av ei fyrstikke dyppet i rød og grønn farge. Da Ole Magne kom til verden kjøpte far en ny sport-vogn. Den trillet jeg rundt ‘Nullen’ på Forus hver dag etter skolen sluttet. Men en dag trillet jeg han helt ned til bryggen på Korn-magasinet så han skulle få se de store båtene men det ble bare den ene turen etter at mor og far fant ut! Da Ole Magne var liten kom han ofte springene mot meg med armene opp i lufta og ropte; ‘Bela Dete’. ‘Dete’ var hans naturlige forkortelse av det lange navnet mitt. Jeg var stor for alderen og han var liten, så jeg husker ikke at han var tung å bære. Ja det er underlig at nå er minste-gutten ferdig med livsvandringen sin. Fred være over minne til Ole Magne Vi andre som ennå har litt lengre å gå skal få rekke armene opp til den Gode Hyrden i Bibelen når vi blir trøtt på veien. “Som en hyrde skal han vokte sin hjord; i sin arm skal han samle lammene, og ved sin barm skal han bære dem; de får som har lam, skal han lede.” (Esaias 40:11)  Vis mindre